Hvis jeg skal være helt ærlig, og det skal en jo, så skulle denne dagen vært dagen der en skulle lagt strak ut på en strand en eller plass. Sola har skint fra en skyfri himmel, ingen vind og tempratur godt over 30 grader. Problemet er at her vi er nå er det ganske langt til nærmeste strand, i allefall om det skulle være en strand i nærheten av sjø. Muligens hvis jeg spurte pent til Egil, ville han muligens hs fortalt meg hvor strand var å finne her langs Mekong elva. Nå er hverken Egil eller jeg av type som legger seg strak ut på en strand, om denne hadde vært der, så det ble annen tur i stedet for.

Jeg fortalte i går at vi skulle til broen over Kwai, det var feil, for den ligger ganske mye lengere sør. Broen vi skulle se var Fredens bro som går over Mekong elva fra Thailand til Laos. Jeg vil anta at turen tok litt under en time, på en vei som en sikkert kunne lagt en linjal på. Egil som sjåfør har ikke forandret seg. For han er det bare to forskjellige fart – stopp og bunn gass. Om jeg var redd, ja kanskje litt, men vi kom frem og tilbake helskinnet. Nei, Egil er en meget dyktig sjåfør.

På veien til Nong Khai, fikk jeg se et helt spesiell sted. Ikke for menig mann, men for Egil og hans kone var det en spesiell plass. Egil er fast bestemt på at han skal begraves en dag her i Thailand. For de uinnvidde kan det virke som en enkel affære, men det er det langt fra. Svært få gravplasser gir anledning til å begrave ikke buddister, og Egil hadde etter mye leting funnet en katolsk kirke et stykke utenfor Udon som hadde grav plass, også for ikke katolikker. Så der har han kjøpt plass. KAn ikke si at stedet var så innbydende som en de fleste steder forbinder med grav plasser.

Før jeg går videre, må jeg skyte inn at da vi var på vei fra Egils hjem mot Udon for å komme videre til Nong Khai, kjørte vi forbi en lang rekke med motorsykkel drosjer som var pyntet med rødt, og det var klart at de skulle delta i en eller annen demonstrasjon. Egil hadde ikke hørt noe om at det skulle være demonstrasjoner, og med de mange urolighetene her litt tidligere i år i minne, må jeg innrømme at jeg ble litt skjelven. Vi hverken så eller hørte mer til eventuell demonstrasjon før vi kom til Nong Khai. Her ble vi omdirigert av politi da vi ville inn mot sentrum, og jeg fikk et lite glimt av noen som gikk i demnstrasjonstog i hovedgaten. Med Egils kunnskap til byen, klarte han å finne en parkeringsplass (litt langt fra der han hadde tenkt å parkere). Vi kunne ikke se noen demonstrasjon, men vi hørte mye fyrverkeri.

Her valgte vi det enkle, fant en grei restaurant ved Menkong elva og bestilte thailandsk mat, mens jeg i alle fall beundret denne berømte elva (dere som ikke hart hørt om den kan jeg opplyse at den renner ut i Vietnam ved Saigon og Mekong deltaet var et viktig sted under Vietnam krigen) som i dag rant stille og roligt. Ikke en vindrose å se, og strrømmen kunne heller ikke være sterk her. Små båter krysset over elva noen tomme og noen med et fåtall folk, muligens turister. Vi stanset da vi kom inn til byen ved fredens bro hvor der er grense overgang, men der var så mye folk at vi prøvde ikke å hverken finne parkering, eller prøvde å komme over broen.

Etter å ha spist en bedre middag, ga vi oss i vei inn i et stort marked – markeder finnes overalt her i dette landet. Bilder sier nok mere enn jeg kan forklare, og heller ikke i dag handlet jeg noe, så ikke engang på priser. Tilbaketuren til bilen gikk langs en promonade langs elva, men en skulle ikke gå lenge i sola før en nesten ble tvunget inn i skyggen. Det mest fremtredene ved turen var roen, stillheten og ikke forglemme de mange blomstene.

Egil hadde bestemt seg for at han skulle gjennom sentrum av byen, og vi tok noen sidegater, og så var vi i hovedgaten, midt i demonstrasjonen, men heldigvis ikke en politisk demonstrasjon. Skole ungdom i uniformer masjerte blandt veldig flott pyntede biler. Hvorfor en slik parade fikk vi ikke svar på. På vei tilbake til Udon kjørte vi gjennom et marked med bare klær. Her skulle damene ha vært, for så langt jeg kunne se var det 95% dameklær. Vi kjørte igjennom, og stoppet ikke engang.

I morgen er det Gudstjeneste i en kirke her med engelsk tale. Blir spennende.