Det tok meg ganske lang tid å klare å huske dette navnet, stedet hvor Egil og Nan har sitt egentlige hjem. Huset de har i Udon, har de da Nan fortsatt studerer, og må være i Udon fra fredag til søndag, og da var det bare å kjøpe et lite kryp inn.

Huset her er veldig stort og flott med fin hage, og ikke bare et hus, nei hele tre hus, hovedhus, gjestehus i ekte Thai style og gjestehus (under bygging) med tre doble soverom. Selv byen er ikke stor. Det tok meg 10 minutt å gå hovedgaten fra ende til ende. Har ikke spurt hvor mange mennesker som bor her, og det kan være det samme.

Turen hit fra Udon Thani er 160 km. på delvis firefelts “motorvei” og resten på vanlig norsk standard vei. Fartsgrense eksisterer hvis nok, men jeg har ikke klart å finne ut hva den er. Som nevnt tidligere er Egil den samme når det gjelder bil. Full pinne og ut og inn av filene. Det var ikke mange biler som kjørte forbi oss, mens vi passerte de aller fleste som kom i vår vei. Turen tok ikke fullt to timer (en time og tre kvarter).

Også i dag er en utrolig flott dag. nesten ingen vind og strålende sol, men kanskje ikke fullt så varmt som i går (hørte at det er snø hjemme i dag. Kanskje på tide å vurdere om en skal forlenge oppholdet her til nærmere våren).

Etter en omvisning på området her, og en rask lunsh, ble det en ny bil tur, ikke på motorvei, men smale grusveier. Vi skulle se på plantasjene som Nan og hennes familie eier og driver. Ikke mest vanlige plantasje, tror det er første gang jeg har vært på denne type plamtasje og sett hvordan det foregår. Må jo ikke glemme å fortelle hva slags plantasje. Jo, gummi tre plantasje. Områdene vi besøkte, forresten denne type plantasje hat blitt veldig populære her i området, og gitt området, som tidligere var meget fattig et nytt løft, var kommet så langt at de tappet gummi hver dag, eller kontinuerlig, og natta gir best resultat. Et gummi tre kan være produktivt i 40 år, mens det tar opp til 10 år fra planting til produksjon kan starte. Vi stakk også innom Nan’s to brødre som begge arbeider på plantasjen, og fikk hilse på hennes mor. Faren var på sykehus med stygg hoste, kunne være bronkitt, har ikke hørt hvordan det gikk.

Bung Khong Long ligger ved en kjempe stor innsjø, hvor det skal være ganske mye fisk, og hvor det er mulig å bade. Har forstått det på Egil at vi skal dit i morgen, men på andre side av der vi er nå.

Egil skulle ha sin vanlige ettermiddagslur, og det benyttet jeg til å spasserer ned til byens marked, som var i ferd med å våkne til til kveldsåpent. Her selges det alt fra klær til mat og frukt. Fisk, død og levende, virket som marken krøp i noen av dem som lå på en disk. her kunne en kjøpe ferskt kjøtt, eller ny stekt kjøtt og kylling. Hadde norsk mattilsyn fått anledning til å bare besøke et slikt sted, tror jeg nesten de ville gått amokk. Blir folk sykere her av å spise matr som tilberedes ute og spises ut, enn på være sterile matsteder i Norge. Jeg tror det ikke, og selvsagt har det noe med at de er vant med den type bakterier som florerer her. Jeg ville ikke tatt sjanse på å spise noe av det som ble servert der, eller de andre ute spisestedene jeg har sett på denne turen.

Som nevnt blir det tur til innsjøen i morgen, og onsdag drar vi tilbake til Udon Thani, for å ta flyet til Bangkok og videre hjem. (Jeg lander på Kjevik på torsdag i elvetiden. Kan noen hente meg?)

Alle her har det bra, og Egil er nesten god av sin sterke forkjølelse.