Det at jeg kaller dette avsnittet bare Bonk Khong er at den store innsjøen her heter Bong Khong, og byen er oppkalt etter innsjøen, hvor Long betyr by. Dette har vært er svært innholdsrik dag. Opplevd mye. Til og med opplevd å bli skikkeliog redd, men ikke for at Egil kjørte fort, for i dag tok han det svært med ro, nei det var andre ting som skremte meg. mer om det siden.

Denne doningen er ikke helt lik Egil’s Honda.

Like uten for byen her er det tykk jungel, så tykk at fra veien ser en maks en meter inn i skogen. Hva som er bak, finner en bare ut ved å gå inn der. Man skal være oppmerksom, da det skal etter sigende være ganske mye slanger av foskjellige arter, også de meget giftige. Da jeg fikk høre det, valgte jeg å holde meg på veien, og bare litt inn mellom. gummitrærne. Jeg passet på å se etter hvor jeg trådde for å se om der skulle være slanger, men merkelig nok, jeg har til denne tid ikke sett en eneste slange, bortset fra de vi så i slangeparken. Så slapp av folkens, det var ikke slanger som skremte meg.

I dag var det mye vind og litt sjø. Bare tenk!!

Første stopp på rund turen rundt innsjøen, var igjen ved Mekong elven, hvor der var en eneste politi, og jeg tviler på om det ville bydd på problemer å prøve seg en tur over til Laos. Heldigvis er jeg oppvokst ved sjøen, og akkurat i dag blæste det ganske mye, og de båtene de bruker har et fribord på maks 15 cm uten last, så kan en tenke hva fribordet er når det kommer last ombord. Jeg valgte også i dag å holde meg på Thai siden. En av de mange interesante tingen jeg lærte i dag var at i det området vi kjørte til elva var berømt for tobakk produksjon. Da røking er mindre populært også i Thailand, har myndighetene valgt å gi ekstra støtte til de bøndene som slutter med tokakks dytking, og går over til å dyrke annet. Dette så ut til å fungere meget bra, for vi så lite tobakk produksjon, men masse tomat-, og mais åkre. Denne politikken fungerer her, så hvorfor ikke innføre den andre steder også. Bare et vilt forslag.

Dette er en tomat åker.

I Bong Khong området har de en attraksjon som de er veldig stolte av, og denne attraksjonen måtte vi selvsagt besøke. Egil hadde tidligere nevnt at der fantes en spesiell attraksjon, og nevnt hva det var. Jeg var veldig spent da vi nærmet oss, kunne det være så attraktivt som det ble gitt utrykk for at det var? Vel fremme fikk jeg en gedigen skuffelse. Attraksjonen er et fosse fall, litt mindre en breiva, men med mye indre vann. Uskyldig for oss, men for de fastboende her noe stort. Fra dammen hvor fosssefallet endte gikk det en liten elv, med en hengebro over. Jeg trasket over for å ta bilder av elvs, log litt av den fasinerende jungelen. Skulle noen av dere komme hit, vær forsiktig med hengebroa. Flere var bare hlave, log det virket som om en kunne trå gjennom for hvert trinn, av den grunn holdt jeg meg tett til gjerdet i tilfellet noe skumelt skulle skje. Broa holdt meg, men jeg måtte si til Egil at han ikke burde prøve den.

Jeg travet rundt i parken som hører til fossefallet for å ta så mange bilder som mulig. Plutselig ropte nan på meg å sa at der var to ville apekatter (samme type ssosms der var så mange av i Malaysia) Jeg gikk forsiktig mot den nærmeste, tok bilde et, to og videre rundt et tre for å få bilde av den andre. Så begynte det å skje ting. En baby ape kom plutselig springende over veien og til moren som var en av de jeg hadde tatt bilde av. Jeg begynte sakte å trekkemeg tilbake,men så uten forvarsel kom den store hannapen byksende mot meg, fresende og klar til å glefse til meg. jeg turde ikke snu meg å løpe, apen løper mye fortere enn meg, så jeg rygget til jeg unne se at motr pg barn hadde klar bane til jungelen bak. Først da ga hannen op, strøk forbi meg bar halv meter fra. Også som fra ingensteder kom der flere titalls aper, alle mindre enn store hann apen som utfordret meg, så jeg antar at den store hannen var sjef i et stort harem. Om jeg var redd? Ja jeg var ordentlig redd, og jeg anta ikke hva jeg skulle eller burde gjøre hvis den hadde angrepet meg. Kommer til å drømme om den stygge kjeften.

Vanskelig å bedømme hva denne ruggen kunne veie. Sikker 30 – 40 kg. pene er ville som har trukket ned fra fjellene. Funnet mat, og blitt der. Der vae ingen skilt som ga tilkjenne at apene kunne være farlige.

På vei tilbake til hovedveien fikk jeg anledning til å få tatt bilde av vann bøffler. Flotte dyr, log jeg fikk tatt bilde av en vanlig ku og av bananer på palme.

Turen ble avsluttet ved besøk på en fin ute restaurant rett ved innsjøen. På grunn av årstiden var det ikke mye folk. Vi bestilte kreps (vanlige norske å se etter)stekt ris og grønnsaker. I tillegg øl og cola. Det var bare så vidt vi klarte å spise opp alle krepsene, for ikke å snakke om den stekte risen (bare den var en fantastisk måltid), og for det hele betalte jeg 100 kroner (Hva øl og cola ville kostet i Norge)

Nå er det like før Egil tar ettermiddagsluren, mens jeg skriver til dere.

Dette blir kanskje siste kapittel i denne historien. I morgen drar vi tilbake til Udon Thani. Mitt fly til Bangkok går i sekstiden, mens flyet til København går kl 0025 torsdag morgen, (husk vi er 6 timer forann dere som vi må stille tilbake på turen hjem.) Det har vært en fantastisk tur, som absolutt kan anbefales, men bare for de av dere som ikke må ha sol ferie og ligge på en strand eller ved en pool.) Dette har vært til de grader en oppdagelses tur, hvor jeg sitter tilbake med utrolig mange gode minner.

Gleder meg til å komme hjem, og til å treffe dere alle. Håper dere har hatt litt moro av å følge meg på turen.